Døgnåpen telefon: 

22 48 03 80

Vårt tilbud for

Eldre

Eldre rammes også av vold i nære relasjoner. I tillegg til partnervold, kan eldre også oppleve vold fra egne barn, barnebarn eller andre familiemedlemmer. Det kan være fysisk, psykisk, seksuell vold og/eller annen type vold.

Ulike typer vold

Fysisk vold

Fysisk vold er handlinger som forårsaker fysisk skade eller smerte, men også handlinger som fysisk hinder den andres bevegelsesfrihet. Eksempel på fysisk vold er:

  • Slå, sparke, gi juling, ta kvelertak, riste, klype, klore, bite, lugge, vri armen, holde fast og dytte.


Fysisk vold er svært skremmende og kan i sin ytterste konsekvens føre til døden.

Psykisk vold

Psykisk vold er ord, kroppsspråk og stemmebruk som krenker, truer og kontrollerer den andre. Eksempler på psykisk vold er:

  • Direkte og indirekte trusler (f.eks. true med fysisk vold eller å forlate den andre), latterliggjøring, kalle stygge ting, kontrollere hva den andre får lov til å gjøre eller hvem den kan være sammen med,  begrense behov og meninger, utagerende sjalusi, isolere, ignorere og avvise den andres følelser m.m.


Psykisk vold skader selvbildet vårt. Å bli utsatt for psykisk vold er vondt og leder ofte til en følelse av å være liten, skyldig, mindreverdig, redd og trist. Psykisk vold over tid leder også ofte til at man flytter grensen for hva man aksepterer å bli utsatt for.

Materiell vold

Materiell vold er handlinger som er rettet mot gjenstander eller inventar. Eksempler på materiell vold er:

  • Slå og sparke i stykker møbler, vegger, dører, slå i bordet, kaste og ødelegge gjenstander.


Materiell vold er skremmende i seg selv, og dersom fysisk vold er utøvd tidligere kan den materielle volden bli svært lammende for de som utsettes for volden. Redselen for å bli utsatt for fysisk vold øker. 

Seksuell vold

Seksuell vold er handlinger rettet mot en annen persons seksualitet. Eksempler på seksuell vold er:

  • Seksuell trakassering, presse og tvinge den andre til seksuelle handlinger, voldtekt, seksualisert tortur.


Seksuell vold rammer vår mest private og sårbare side og ødelegger seksualiteten i et forhold. Den som utøver ulike former for vold i et parforhold kan noen ganger tenke at de reparerer det vonde og sier unnskyld med å ha sex, mens den som utsettes for vold kan oppleve at det er for utrygt å si nei og at samleiet da blir et overgrep.

Økonomisk vold

Den som utøver økonomisk vold, har kontroll over andres økonomi. Det er økonomisk vold når noen handler slik at en person forhindres fra å råde over egen økonomi. Vedkommende kan for eksempel nektes adgang til sin egen bankkonto eller bankkort, eller forhindres i å ha en inntekt og dermed presses til å måtte be om penger. Økonomisk vold omfatter også at en person tvinges til å skrive under på lån som gjør at vedkommende risikerer å få stor gjeld, eller at en person tar opp lån i en annen persons navn. Konsekvensen er ofte økonomisk underdanighet og avhengighet.

Latent vold

Mens den som utøver vold opplever volden som enkeltstående hendelser, forteller de som utsettes at volden er med dem hele tiden, i kraft av dens mulighet. Den latente volden kan lett utvikle seg til å bli den dominerende voldsformen for de som utsettes. Risikoen for ny vold vil kunne styre mye av det den utsatte gjør og atferden blir strategisk for å unngå ny vold. Den latente volden er ikke kun våre bevisste forventninger om ny vold – også kroppen husker tidligere vold og automatiske reaksjoner kan sette kroppen i beredskap ved det minste tegn på fare for ny vold.

Digital vold

Digital vold er trusler, trakassering og stygge beskjeder via meldinger, kontroll og overvåking via mobiltelefon eller sosiale medier. Innbefatter også trusler, trakassering og seksuelle overgrep som følge av kontakt etablert på nett. 

Æresrelatert vold

Æresrelatert vold er en form for vold i nære relasjoner. Volden utøves for å beskytte familiens ære og blir ofte utøvet av flere enn en person. Volden har som mål å forhindre tap av ære eller å gjenopprette tapt ære. Familiens ære knyttes ofte til oppførselen til kvinnene i familien. Æresrelatert vold kan være svært alvorlig vold, da det er mye som står på spill for familien og slekten dersom æren går tapt. For familien vil et ærestap kunne bety at familien mister sin anseelse, at relasjoner blir brutt og at familien sperres ute fra det sosiale fellesskapet de er en del av. Den æresrelaterte volden kan arte seg forskjellig. Den kan innebære negativ sosial kontroll, fysisk vold, nedverdigelser og annen psykisk vold, trusler, tvangsekteskap, utstøtelse og æresdrap. Mange frykter å bli tatt med til utlandet mot sin vilje og etterlatt hos slekt og familie der.

Kjønnslemlestelse

Kjønnslemlestelse er inngrep på kvinners kjønnsorgan som foretas av kulturelle og ikke-medisinske årsaker. Kjønnslemlestelse omfatter alle inngrep hvor kvinners ytre kjønnsdeler fjernes helt eller delvis, og inngrep som medfører annen skade på kvinnens kjønnsorgan. Eksempler på det siste kan være gjensying eller skade som følge av stikking, kutting, skraping, eller innføring av substanser som urter i skjeden. Kjønnslemlestelse kan føre til både umiddelbare komplikasjoner og langvarige helseplager for de som utsettes.



Eldre kan være særlig risikoutsatte for vold og overgrep. Å være risikoutsatt innebærer å leve i en situasjon som gir økt risiko. Risikoen for overgrep er ekstra stor i situasjoner der personer er avhengige av andres hjelp i hverdagen. Denne avhengigheten kan gjøre personer særlig sårbare for andres handlinger, eller mangel på handlinger.

Risikoutsattheten som eldre kan oppleve, handler for eksempel om

  • Overgangsfaser i livet hvor de blir mer avhengige av hjelp, hvor deres nærmeste opplever større omsorgsbelastning
  • Eskalerende irritasjoner og konflikter i parforholdet som følge av økt hjelpebehov og mindre mestring
  • Andres utnyttelse av for eksempel redusert økonomisk innsikt
  • Andres utnyttelse av manglende digital
    kompetanse
  • Andres utnyttelse av deres svekkede muligheter
    til å forsvare seg fysisk eller verbalt
  • Belastninger knyttet til voksne barn eller andre
    nærstående som utsetter den eldre for fysisk,
    psykisk eller økonomisk risiko

Vårt tilbud

Krisesenteret er et tilbud til deg som er eller har vært utsatt for vold i nære relasjoner. Mange tenker at de ikke kan dra til et krisesenter før de har blåmerker eller fysiske skader å vise fram. Dette stemmer ikke. Andre er usikre på om det de blir utsatt for er vold eller ikke, og trenger noen å drøfte dette med. Ta kontakt med oss på tlf.: 22 48 0380

Du trenger ikke være i akutt krise for å ta kontakt. Du trenger ikke bo på senteret for å få hjelp.  

Krisesenteret er et lavterskeltilbud som er åpent hele døgnet. Du kan ta direkte kontakt med oss. Du trenger ingen henvisning. Tilbudet er gratis, og vi bruker tolk ved behov. Det er mulighet for tilretteleggelse ved funksjonsnedsettelser.

Oslo Krisesenter har over 40 års erfaring med å ivareta personer som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Vi vet at alle har sine individuelle behov i en slik situasjon. Noen har behov for et trygt sted å bo i en periode, mens andre har behov for samtaler og støtte.  

Botilbudet

Noen har behov for å flytte til et trygt sted for en kortere periode. Krisesenteret tilbyr et beskyttet, midlertidig botilbud. Vi har fokus på sikkerhet og at du skal føle deg trygg mens du oppholder deg på krisesenteret.

Botilbudet omfatter

  • Samtaler
  • Støtte og praktisk hjelp
  • Råd og veiledning
  • Hjelp til bearbeiding
  • Informasjon om rettigheter og muligheter
  • Formidling av kontakt med andre hjelpetilbud
  • Advokatbistand
  • Oppfølging etter oppholdet, se dagtilbud

Tilbud til dagbrukere

Ikke alle har behov for å bo på krisesenteret. Kanskje vurderer du å bryte ut av en voldelig relasjon, eller kanskje du allerede har gjort det. Hos oss kan du få snakke om din situasjon, og samtalene med oss kan gjennomføres over telefon, eller ved oppmøte både på dagtid og kveldstid.

Tilbudet omfatter

  • Samtaler
  • Støtte og praktisk hjelp
  • Råd og veiledning
  • Hjelp til bearbeiding
  • Informasjon om rettigheter og muligheter
  • Formidling av kontakt med andre hjelpetilbud
  • Advokatbistand